Hva slags rettigheter har jeg i Norge?

Som asylsøker har man rett til tilbud om å bo i asylmottak. Det finnes asylmottak over hele Norge, og myndighetene har ansvar for at alle skal ha et sted å bo mens de venter på oppholdstillatelse.
Du kan trolig ikke velge fritt hvor du får tilbud om bosted fordi det er avhengig av kapasiteten på de ulike stedene. Men om du har tilknytting til et bestemt sted fordi du for eksempel har slekt, venner eller en jobbmulighet der, kan det kanskje legges til rette for det.

Som asylsøker får du penger til å kjøpe mat og nødvendighetsartikler. Når man får bosted i en kommune, vil man få økonomisk støtte fra lokal administrasjon inntil man blir i stand til å forsørge seg selv.

Barn opp til 16 år har rett til gratis helsehjelp, mens voksne betaler en del av kostnadene ved legebesøk og medisiner.
Behandling på sykehus er gratis, men du må betale en egenandel på lik linje med andre som bor i Norge.
Tannlege må en vanligvis betale for selv.
Under registrering hos politiet får du et D-nummer, som brukes ved møter med helsetjenesten, inntil du får et vanlig personnummer.

Dersom UDI mener du ikke oppfyller kriteriene for kollektiv beskyttelse, blir det automatisk opprettet en ny asylsak der søknaden gis en individuell vurdering. Dersom du ikke ønsker at søknaden behandles som en individuell asylsak, må du melde fra om dette til UDI. UDI vil gi informasjon om hvordan du går fram.
Den som har en individuell asylsak til behandling i Norge, og får avslag fra UDI, vil få oppnevnt en advokat som skriver en klage på vedtaket. Utgiftene til dette dekkes av norske myndigheter.
Også hvis du har en Dublin-sak, og får et vedtak der du henvises til et annet land, vil du ha rett til å klage. Du vil også her få dekket bistand fra en advokat, som blir oppnevnt etter vedtaket.

Introduksjonsprogrammet er en rett, men ikke en plikt for ukrainere som har fått kollektiv beskyttelse i alderen 18-55 år.
Om du er flyktning fra Ukraina i alderen 55-67, kan du likevel få tilbud om å delta i programmet fra kommunen du er bosatt i.
For å ha rett på Introduksjonsprogrammet, må du ha bodd i kommunen i mindre enn to år.
Personer med kollektiv beskyttelse som har avbrutt eller avvist deltakelse på grunn av arbeid, har også rett til Introduksjonsprogram. For eksempel hvis du har en arbeidskontrakt på fem måneder og står uten ny jobb etter det, kan du likevel delta i programmet. Det samme gjelder hvis du allerede har startet i jobb, men innser at norskkunnskapene dine ikke er tilstrekkelige. Da kan du også delta i Introduksjonsprogrammet.
For å ha rett på støtte fra NAV, må du delta i Introduksjonsprogrammet. Det betyr at du ikke kan avslå tilbud om å delta i Introduksjonsprogrammet, og heller søke om sosialhjelp eller andre stønader hos NAV. Da vil søknaden bli avvist og du blir henvist til Introduksjonsprogrammet.

Ukrainere med kollektiv beskyttelse har rett, men ikke plikt på kompetansekartlegging. For å bli tilbudt dette, må du ha fått vedtak om bosetting.
Ukrainere med kollektiv beskyttelse har også rett på karriereveiledning basert på kompetansekartleggingen. Det er kommunen som avgjør når karriereveiledningen skal foretas.
Du finner informasjon om introduksjonsprogrammet på IMDi sine nettsider. Flyktnintjenesten i din kommune har ansvar for Introduksjonsprogrammet.

Ukrainske førerkort klasse B er gyldig for kjøring så lenge personer som er fordrevet fra Ukraina, er under midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Når type av oppholdstillatelse endres, må du ta eksamen på nytt som består av en teoriprøve og oppkjøring hos Statens vegvesen. Du kan lese mer om vilkårene for førerkortet på siden til Statens vegvesen.
I perioden med den midlertidige oppholdstillatelsen, er det tillatt å bruke en bil med utenlandsk registrering uten fortolling eller betaling av lokale avgifter. Du kan lese mer om størrelsen på de ulike gebyrene på Skatteetatens nettsider.
Husk at kjøretøyet skal alltid ha en gyldig forsikring.