Du kan ikke få kollektiv beskyttelse hvis du: 

• var bosatt i et annet land enn Ukraina eller Norge frem til 24.februar 2022.
• oppholdt deg ulovlig i Norge eller hadde utreiseplikt 24. februar 2022.
• har dobbelt statsborgerskap med et land UDI anser som trygt (eksternt nettsted).
• har en annen oppholdstillatelse i Norge som du kan fortsette å ha videre. Se utfyllende liste over hvem som kan få kollektiv beskyttelse her.
• ikke er ukrainsk borger, men har hatt oppholdstillatelse i Ukraina. Vær oppmerksom på at du kan ha rett på kollektiv beskyttelse i Norge hvis du hadde beskyttelse i Ukraina. Dette må du kunne dokumentere. 

• Dersom du ikke oppfyller kriteriene for kollektiv beskyttelse, vil du i stedet få behandlet saken som en ordinær asylsak. Det vil si at behovet for beskyttelse blir vurdert individuelt.
• Du får da beskjed fra norske myndigheter om at du ikke oppfyller vilkårene for kollektiv beskyttelse og du blir overført automatisk til individuell behandling.
• Ved individuell behandling vil UDI først avgjøre om asylsaken skal behandles i Norge, eller om et annet land er ansvarlig. Hvis du har oppholdt deg eller har tilhørighet til et annet land, kan norske myndigheter henvise deg dit.
• Hvis det besluttes at saken din skal behandles i Norge, skal myndighetene vurdere om du har rett til beskyttelse på individuelt grunnlag.
• Beskyttelse innvilges hvis det er fare for framtidig forfølgelse eller umenneskelig behandling i hjemlandet.

Det er ikke mulig å klage på at du ikke får innvilget kollektiv beskyttelse. Men hvis du mener at du oppfyller vilkårene for kollektiv beskyttelse, er det mulig å sende opplysninger og dokumenter som kan ha betydning for vurderingen av om du skal få det.

Du må da sende opplysninger og dokumentasjon som ikke har blitt vurdert tidligere som:

• Bosted på tidspunkt for invasjonen 24.2.2022.
• Familierelasjon og / eller felles bosted med noen som er omfattet av kollektiv beskyttelse.
• Dokumentasjon på eventuell flyktningstatus.
• Dokumentasjon på identitet (Dette gjelder særlig om det er tvil om identitet som har ført til at du ikke fikk kollektiv beskyttelse).

• Mens søknaden din om beskyttelse behandles, kan du når som helst sende inn opplysninger eller dokumentasjon som kan ha betydning for vurderingen av saken din. Det er alltid en fordel å gjøre det så tidlig som mulig, slik at opplysningene kan bli vurdert før det fattes vedtak.
• Brev med egne opplysninger kan sendes skriftlig. Det er mulig å skrive på norsk, engelsk eller ditt eget språk.
• Hvis UDI trenger mer informasjon, tar de kontakt og eventuelt kaller deg inn til intervju.
• Originale pass og ID-dokumenter bør leveres til politiet der du bor, men kan også sendes via posten.
• Kopier av dokumenter kan sendes via posten til Utlendingsdirektoratet (UDI) eller til Politiets utlendingsenhet (PU).
• Adresse UDI: Utlendingsdirektoratet, Postboks 2098 Vika, 0125 Oslo.
• Adresse PU: Politiets utlendingsenhet, Postboks 2095 Vika, 0125 Oslo.
• Husk å skrive ditt eget navn, adresse, telefonnummer og DUF-nummer på et ark som legges ved i konvolutten.

Hvis du var bosatt eller oppholdt deg i et annet land på tidspunktet for invasjonen 24. 2. 2022, kan norske myndigheter henvise deg til å reise tilbake dit. Dette gjelder både til europeiske land og andre land som anses som trygge.

Dublin-regelverket er et sett av regler som gjelder for land i det europeiske samarbeidsområdet, deriblant Norge. Reglene bestemmer hvilket av de europeiske landene som er ansvarlig for å behandle en søknad om beskyttelse.

Dublin-regelverket gjelder for personer fra Ukraina som får sin sak behandlet individuelt. For de som oppfyller vilkårene for kollektiv beskyttelse, gjelder ikke Dublin-regelverket.

Du kan få søknaden din behandlet etter Dublinregelverket hvis:

• Din nærmeste familie befinner seg i et annet europeisk land (ektefelle, samboer eller barn under 18 år).
• Du har oppholdstillatelse eller visum fra et annet europeisk land.
• Du har registrert en søknad om beskyttelse og/eller fingeravtrykk i et annet europeisk land.
• Du har oppholdt seg i fem måneder eller mer i et annet europeisk land.

• UDI eller politiet i Norge skal informere deg hvis saken din blir behandlet etter Dublinregelverket.
• UDI vil kontakte det andre landet og be myndighetene der om å ta ansvaret for saken.
• Avklaringen med det andre landet kan ta tid; 1 – 4 måneder er vanlig, noen ganger mer. Når det er klart at det andre landet har ansvar for saken din, vil UDI fatte vedtak om overføring.
• Du har rett til å klage på vedtak om overføring etter Dublinregelverket. Du har også rett til advokatbistand.
• Du får dekket kostnad for advokat i to timer av norske myndigheter i en Dublinsak. Du trenger ikke å finne advokat selv. Advokaten blir oppnevnt automatisk og tar kontakt.
• I følge norsk lov, kan du også bli henvist til et land utenfor Europa og utenom Dublinregelverket, hvis du har mulighet til å oppholde seg der og landet regnes som trygt («trygt tredjeland»). Ved en slik bestemmelse har du rett til å klage, men ikke rett til gratis advokatbistand.
• Men NOAS tilbyr gratis rettshjelp i saker der du har fått avslag eller henvisning til et annet land. Det kan være særlig aktuelt i saker der du ikke har rett til advokat, men også i saker der det er behov for bistand i tillegg til advokatens klage.
• Her kan du lese om hvordan du går fram hvis du vil sende saken din til NOAS. Merk at de fleste som får vedtak om å reise til et annet, trygt land, ikke får rett til å bli værende i Norge mens klagen behandles.
• Når det er en Dublin-sak, vil politiet organisere og kontrollere utreisen, og kostnadene for reisen blir dekket av norske myndigheter. Hvis det er et vedtak om å reise til et annet land utenom Dublin-regelverket, må en vanligvis organisere og betale for reisen selv.

• Rettshjelp
  De som får avslag på asylsøknaden, har rett til gratis bistand fra en oppnevnt advokat. Advokaten vil forklare deg hvorfor det er gitt avslag, snakke med deg om saken og så å skrive en klage på vedtaket på dine vegne. Klagen behandles av det selvstendige klageorganet Utlendingsnemnda. Vedtaket etter klagebehandlingen formidles til deg av advokaten.
• Arbeid
  Asylsøkere med individuell sak som har levert dokumentasjon av identitet (pass), kan få tillatelse til å arbeide i Norge mens de venter på at søknaden skal bli behandlet. Søknad om midlertidig arbeidstillatelse kan leveres på lokalt/nærmeste politikontor. Det er gratis for deg å søke arbeidstillatelse, og det er ikke krav til kvalifikasjoner eller mottatt jobbtilbud.
• Bolig og økonomisk bistand
  Har du en asylsak til vurdering i Norge, har du rett til tilbud om mottaksplass, hvor du vil få økonomiske ytelser ved behov. Det er også mulig å bo privat, men du vil da vanligvis ikke få økonomisk støtte. Men i noen tilfeller får du støtte til å bo privat som et alternativ til mottaksplass. Du kan lese mer om det her.
• Helsehjelp
  Som asylsøker har du rett til offentlig helsetjenester på lik linje med andre som bor i Norge. Du har rett til en fast allmennlege (fastlege), og til spesialisttjenester ved behov. Som andre i Norge må du betale en egenandel ved legebesøk og for medisiner opptil en viss sum. Barn opp til 16 år, betaler ikke for legebesøk. Mer om dette her.
• Skole
  Barn i alderen 6-16 år har rett og plikt til å gå på skole. Eldre barn i alderen 16-18 år kan søke om å gå på videregående skole.
• Reise til utlandet
  For at en individuell asylsak skal bli behandlet og gitt vedtak, er det en forutsetning at asylsøkeren befinner seg i Norge. Reiser du ut av Norge,  vil UDI stoppe saksbehandlingen og henlegge saken.

• Du kan når som helst trekke asylsøknaden din.
• Hvis du har fått vedtak om å reise til et annet land, blir du henvist til å reise dit.
• Ukrainere som ikke henvises til andre land, har ikke plikt til å forlate Norge. Uten oppholdstillatelse eller status som asylsøker, har du imidlertid få rettigheter.
• Hvordan trekke en sak: Du sender et signert brev til UDI. Adresse: Utlendingsdirektoratet, Postboks 2098 Vika, 0125 Oslo. Husk å oppgi DUF-nummer i brevet.

Det er mulig å søke om andre typer tillatelser enn beskyttelse. Vanligvis må disse søkes på før innreise til Norge, fra et land der du har rett til opphold. Har du derimot ikke oppholdstillatelse i et annet, trygt land, kan du søke fra Norge.